Kort om meg
Mitt navn er Elise Markset Olsen. Jeg er 30 år gammel og er bosatt i Skien sammen med min samboer og våre to flotte døtre (født 2016 og 2021). Jeg utdannet og jobber for tiden som lærer. Sommeren 2021 fikk jeg bekreftet at jeg har en sykdom som heter lipødem. I oktober 2021 bestemte jeg meg for å legge om til en ketogen livsstil for å gjøre livet med sykdommen bedre, og for å få en bedre helse. Siden den gang har jeg gått ned over 30 kg, og jeg har aldri følt meg bedre, både fysisk og psykisk!
Min lipødem-historie
Introduksjon
Jeg ble for første gang gjort oppmerksom på at jeg kunne ha en sykdom når jeg gikk gravid med mitt siste barn. Jeg var med på gravidsvømming en gang i uka, og plutselig en dag huket fysioterapeuten tak i meg når jeg var på vei opp av bassenget og hun spør meg, “har du lipødem?”. Det var for meg et helt ukjent ord, og jeg spør undrende hva det var. Hun fortalte meg kort hva det var, og ba meg ta kontakt igjen en liten stund etter fødsel. I mellomtiden søkte jeg selv opp informasjon, og jeg kjente meg straks igjen i mye av det jeg leste.
Reisen min startet nok mye tidligere enn dette, og vi må helt tilbake til barndommen og puberteten. I barndomsårene mine blir jeg beskrevet som en sprek og aktiv jente, som både prøvde seg på friidrett, fotball, ski og andre aktiviteter. Jeg så ut som og følte meg som en hvilken som helst jevnaldrende jente.
Barndommen, ungdomsårene og puberteten
I puberteten begynte derimot kroppen å endre seg, og jeg ble mer og mer utilpass i min egen kropp. Bein og armer ble merkbart større, sammenlignet med klassevenninner, men jeg la også på meg andre steder på kroppen ettersom jeg ble mindre aktiv, men helt passiv var jeg jo ikke. Hjemme vil jeg si vi hadde et normalt og sunt kosthold. Vekten min fortsatte bare å øke ettersom årene gikk, og jeg fikk stadig høre at jeg måtte gå ned i vekt. Jeg husker beina føltes store og tunge, men jeg tenkte jo bare at det skyldtes vekta mi. Gymtimen likte jeg ikke, både fordi jeg syns det var tungt, men også fordi jeg ikke likte hvordan jeg så ut. Jeg husker godt at flere jenter i klassen begynte å bruke korte shorts i gymtimene, mens jeg valgte alltid bukser for å skjule beina.
Fra ungdomsårene husker jeg tilbake til perioder hvor jeg har hatt en uforklarlig ilende smerte fra hofta og ned i foten, som til tider ble så ille at beinet ga etter når jeg skulle reise meg å gå. Det å gå og stå lenge av gangen kunne i perioder også gjøre så vondt og være så ubehagelig at jeg gruet meg til å være med på butikken eller til byen for å handle. Det var akkurat som om venstrefoten min sovnet, og en pulserende smerte og et ubehag ble bare sterkere og sterkere, og for hvert skritt jeg tok brant det under fotsålen. Denne voldsomme smerten og ubehaget kjenner jeg heldigvis svært sjeldent til nå i voksen alder, så om den er knyttet til lipødem eller ikke, det vet jeg ikke.
Ung voksen og min første vektnedgang
Jeg fant mitt fristed i stallen blant hester og andre hesteglade mennesker. Som 17-åring kjøpte jeg min egen hest, og etter noen år skaffet jeg en ny hest i håp om å kunne utvikle meg som rytter. Det viste seg dessverre at jeg ble for tung for den nye hesten, siden hesten fikk vondt i ryggen. Dette ga meg motivasjon og et spark bak, for jeg ville jo ikke gjøre hesten min vondt, og i 2014 bestemte jeg meg for å endre livsstilen min. Jeg var da på mitt tyngste, med en BMI på 38.
Det starter med at jeg oppsøker fastlegen for å be om hjelp og veiledning, og for å sjekke om jeg var frisk. Diverse prøver ble tatt, og alt viste seg å være i tipp topp stand. Jeg var rett og slett bare feit, så det var bare å slanke seg. Jeg husker jeg fikk en henvisning til frisklivsentralen, men det eneste jeg fikk ut av det var et tilbud om å være med på en trimgruppe. Trimgruppene ble selvfølgelig holdt på dager og tider som ikke passet for meg, så det ble det ikke noe av. Så uten noe mer hjelp å få fra legen, var det bare å ta saken i egne hender. Jeg meldte meg inn på treningssenter, og tok kontakt med en ernæringsfysiolog.
Etter samtalen med ernæringsfysiologen får jeg vite at jeg har et godt og variert kosthold, så det var bare mengdene og antall måltider som måtte justeres. Etter god hjelp og veiledning hos ernæringsfysiologen, samt gåturer og treningsøkter på treningssenteret begynte jeg endelig å se resultater. Og på et år gikk jeg ned 40 kg (klapp på skuldra til meg selv). Jeg var blitt slankere over alt, men beina og armene ble jeg aldri helt fornøyd med, og jeg klarte ikke å gå ned de siste 5 kg jeg hadde satt meg som mål. Smertene i beina var borte, og jeg var så lykkelig og stolt over resultatet jeg hadde oppnådd.
Jeg får mitt første barn
I november 2015 fant min samboer og jeg ut at jeg var gravid. Jeg var glad og spent, og lurte veldig på hvordan svangerskapet kom til å bli. Heldigvis var jeg ikke plaget med noe spesielt, kun litt morgenkvalme i starten, MEN jeg så raskt at vekten begynte å øke. Jeg var selvfølgelig forberedt på at jeg ville gå opp i vekt, men jeg la på meg alle kiloene jeg hadde jobbet så hardt for å bli kvitt, og enda litt til. Lege og jordmor forsikret meg om at det var helt normalt å gå opp i vekt, og at kiloene kom til å forsvinne raskt igjen etter fødsel. I august 2016 ble vår kjære datter født, og jeg gledet meg til å få tilbake en lettere kropp. Med et nytt lite menneske å ta vare på klarte jeg dessverre ikke å være like flink til å gå lange turer eller trene på treningssenteret, men jeg passet på å spise tilnærmet likt slik jeg gjorde når jeg gikk ned i vekt.. Men ingenting skjedde… Motivasjonen dalte, vekta rikket seg ikke, og jeg var tilbake på start.
Min andre vektnedgang
Årene gikk uten at jeg orket eller hadde motivasjon til å ta skikkelig tak i helsa mi igjen. Jeg ville nyte tida med datteren vår, men etter hvert som hun ble eldre ble det vanskeligere og vanskeligere å holde følge med henne. Smertene i beinet dukket også opp med jevne mellomrom, men fremdeles ikke like ille som før. I januar 2019 får jeg endelig mot og vilje til å sette i gang igjen, og jobben med å få en slankere kropp var på nytt i gang. Jeg visste heldigvis hva som måtte gjøres, og hva som funket sist gang, og resultatene begynte raskt å vise seg. På halvannet år klarte jeg å gå ned 30 kg. De siste 10 kiloene ville ikke av, uansett hva jeg gjorde, det sa rett og slett stopp.
Familieforøkning og ny vektoppgang
Datteren vår var nå 4 år, og vi bestemte oss for å prøve på en familieforøkning. Nå var jeg forberedt på at jeg lett gikk opp i vekt, så denne gangen skulle jeg være flink med kostholdet og holde meg i aktivitet. Ikke lenge etterpå var graviditetstesten positiv, HURRA! Men uansett hvor forsiktig jeg var med maten, og passet på å holde meg i aktivitet, så skjøt vekten i været… Og hele scenarioet fra min første graviditet repeterte seg igjen, og jeg la på meg alle kiloene nok en gang. Jeg får også denne gangen høre fra lege og jordmor at det er helt normalt å legge på seg når man er gravid. Alle prøver var også normale, så det var ingen mistanker om at det feilte meg noe. Og i mars 2021 fødte jeg igjen en frisk liten jente, og familien ble endelig komplett.
Jeg får vite at jeg kan ha lipødem
Som nevnt innledningsvis, så var det en kommentar fra en fysioterapeut som fikk satt meg på riktig spor sent i 2020 mens jeg gikk gravid. Kun ved å kaste et blikk på beina mine, fikk hun raskt mistanke om at jeg kunne ha lipødem. I april 2021 tok jeg kontakt med fysioterapeuten som avtalt, og etter en liten samtale ble hun enda mer sikker på at jeg hadde lipødem. Hun henviste meg til fastlegen min, i håp om at det var rette veien å gå for å få informasjon og hjelp, siden hun selv ikke hadde kompetanse på det feltet.
Lite hjelp å få fra det offentlige
Så enkelt skulle det ikke være… Som hos så mange andre, ble jeg møtt av en lege som hadde svært liten eller ingen kunnskap omkring sykdommen lipødem. Hun leste seg raskt opp på nett mens jeg satt der, men alt som ble gjengitt var ting jeg allerede hadde lest om selv. Deretter fikk jeg beskjed om at hun skulle undersøke litt mer, og at jeg skulle komme tilbake en annen dag for å ta en fastende blodprøve. Jeg forsøkte å si at lipødem ikke kan testes via blodprøve, men det var for å utelukke andre medisinske årsaker til min vekt. Hun henviste meg til plastikk kirurgisk avdeling ved sykehuset etter forespørsel fra meg, men den fikk jeg raskt avslag på. Via en e-konsultasjon hvor jeg spør om hva jeg kan gjøre nå, så får jeg et nytt “klipp og lim” svar fra internett, og hvor hun til slutt sier at det per i dag ikke finnes noe behandlingstilbud for lipødem. Hun skulle også sjekke opp om hun fant noen fysioterapeuter i nærområdet med kompetanse på lipødem, men jeg hørte aldri noe mer fra henne etter den meldingen.
Jeg får bekreftet at jeg har lipødem
Når jeg omsider innså det at det var liten hjelp å få fra det offentlige, tok jeg selv kontakt med en privat klinikk med en kirurg som har behandlet mange pasienter med lipødem. I juni 2021 blir jeg møtt av en dyktig og kunnskapsrik kirurg, som raskt kunne bekrefte at jeg hadde lipødem. Gleden var stor over å endelig ha fått et svar på hvorfor kroppen min har vært som den har vært siden puberteten. Men gleden ble kortvarig når jeg fikk høre prisen på operasjonene som var nødvendige. Med vår økonomi hadde jeg ikke mulighet til å dekke kostandene for å få utført de nødvendige operasjonene, og ikke hadde jeg privat forsikring som dekker en slik sykdom. Kirurgen anbefalte meg å ta kontakt med fysioterapeut som hadde kompetanse på lipødem, og jeg satt raskt i gang med å undersøke hvilke muligheter som fantes i mitt område. Jeg kom til slutt i kontakt med to stykker, men begge hadde lange ventelister til utpå høsten. Jeg satte meg opp på venteliste og bestemte meg for å nyte sommeren så godt jeg kunne, samtidig som jeg leste meg mer opp på sykdommen og hva jeg selv kunne gjøre for å gjøre hverdagen min bedre uten operasjon.
Endring av livsstil og en bedre hverdag
Etter en lang sommer og mange tanker og enda flere spørsmål, fikk jeg endelig melding fra fysioterapeuten om at hun hadde mulighet til å ta meg inn til vurdering 1. oktober 2021. Hun var ikke i tvil hun heller, jeg hadde lipødem i både bein og armer. Måltilpassede kompresjonsstrømper ble bestilt, og det ble satt opp ny time for å teste pulsator. Dette ga meg motivasjonen jeg trengte til å ta grep og gjøre de nødvendige endringene på livsstilen min. I løpet av sommeren hadde jeg brukt mye av tida mi på å lese meg opp på hva som kunne gjøre en hverdagen med lipødem bedre og lettere. Først og fremst måtte jeg ned i vekt igjen, men etter en del research fant jeg ut at det var en del matvarer som var med på å gjøre lipødemet verre. Denne gangen kunne jeg derfor ikke gå tilbake til det kostholdet og regimet som jeg tidligere hadde hatt god effekt av for å gå ned i vekt. Jeg måtte tenke nytt!
Periodisk faste og ketogent kosthold for å komme i ketose
Jeg bestemte meg for at jeg ville gi periodisk faste og et ketogent kosthold med lite karbohydrater en sjanse, siden dette ble anbefalt av både norske og utenlandske kilder. Og som sikkert mange har fått med seg er enkelte sykehus i Norge i startfasen på klinisk studie, hvor effekten av ketose på lipødem er en av tingene som forskes på. Formålet med ketogent kosthold er jo å få kroppen i ketose, en tilstand hvor kroppen bruker fett som energikilde istedenfor glukose. Det samme gjelder for fasting; målet er å få kroppen i ketose og å holde kroppen i denne tilstanden over lengre tid. Ved langvarig faste så får også kroppen tid til å rense seg selv, bryte ned gamle og ødelagte celler, redusere inflammasjon og reparere ødelagte celler. Denne prosessen kalles for autofagi. Fordelene ved fasting og ketoget kosthold er mange, men for å nevne noen:
- Optimert fettforbrenning
- Effektiv vektnedgang
- Stabilt blodsukker
- Stabil sult
- Redusert søtsug
- Redusert inflammasjon
- Bedre helse
Resultatet av livsstilsendringen
Den 11. oktober 2021 satte jeg i gang for fult, og jeg er ikke annet enn strålende fornøyd med resultatet. Det var selvfølgelig noen tøffe dager i starten hvor kroppen måtte omstille seg til det nye kostholdet, men det gikk seg raskt til. Jeg startet livsstilsendringen med en vekt på 108 kg, og nå har jeg nådd en vekt på 75 kg! Kroppen er fremdeles full av lipødemfett, men med så mange kilo mindre friskt fett på kroppen føler jeg meg bedre enn noen gang. Det har vært både oppturer og nedturer underveis, men IKKE GI OPP! Selv med lipødem har vektnedgang vært mulig for meg, kun ved endring av kosthold og med et normalt aktivitetsnivå (lette gåturer med hund og barn).
Laks i airfryer med stekt selleriris og Sandefjordsmør
Dette innlegget inneholder reklame i form av annonselenker til www.cosori.no. Laks steker jeg alltid i airfryeren, og resultatet blir like perfekt hver
Laks med stekt selleriris og Sandefjordsmør (Keto, Lavkarbo)
Laks med stekt selleriris og Sandefjordsmør er en sikker vinner her hjemme hos oss! Og best av alt; den stekte selleririsen kan
Fastelavnsboller (Keto, Lavkarbo)
Februar er her og med det er det også tid for Fastelavn! Mange forbinder fastelavn med deilige fastelavnsboller med pisket krem og
Asiatisk Inspirert ribbe (Keto, Lavkarbo)
Endelig har jeg fått laget ribbe i min Cosori Premium airfreyer, og resultatet ble helt ypperlig! Ribbe skal jo gjerne stå mange
Sjokolademuffins i airfryer (Keto, Lavkarbo)
Morsdag og Valentines er rett rundt hjørnet, og da passer det ypperlig med deilige sjokolademuffins som man kan kose seg med med
Fløtegratinert Sellerirot (Keto, Lavkarbo)
Fløtegratinerte poteter er en av de tingene jeg virkelig har savnet etter at jeg la om til et ketogent kosthold. Men jeg