Lipodemlivet.no – Lipødem

Lipødem

Lipødem er en kronisk sykdom som kjennetegnes av en unormal og smertefull opphopning av fettceller på kroppen, som oftest fra midjen og ned, men i noen tilfeller kan også armene være berørte. Det er først og fremst kvinner som rammes av lipødem, og det er uvisst hvor mange som faktisk lider av sykdommen.

Lipødem deles inn i 5 ulike typer, alt etter hvor på kroppen den unormale fettansamlingen befinner seg.

Type 1: Bekken, baken og hoftene.

Type 2: Baken, hoftene og lårene ned til forbi (innsiden av) knærne

Type 3: Fra baken og ned til anklene. Tydelig avgrensing ved anklene (cuff-symptom)

Type 4: Armene i tillegg til beina.

Type 5: Kun leggene.

Lipødem kan videre deles inn i ulike stadier ut fra hvor store fettansamlingene er. Fettputer/ depoter utvikles ofte på innside, utside og underside på knær, innside og utside av lår (ridebukselår), rundt ankler og overarmer. Selv der hvor lipødemet strekker seg helt ned til anklene er føttene slanke, og det kan se ut som om man har på seg en haremsbukse (løstsittende bukse med stramt strikk nederst på beina). Til å begynne med er fettvevet jevnt, men ved progresjon får det et mer og mer ujevnt og bulkete utseende.

I tilfeller hvor lipødemet har utviklet seg langt og det har blitt en stor oppsamling av fett på innsiden av lårene, er det ofte vanskelig å samle føttene. Dette fører til at man går kalvbeint og det kan føre til ugunstig belastning på kneledd og funksjonsnedsettelse.

Hvorfor får noen lipødem?

Årsaken til denne unormale fettfordelingen på kroppen er ikke kjent. Ofte er noen i familien rammet på samme måte, og arvelige faktorer er sannsynlig. Det er også sannsynlig at kvinnelige kjønnshormoner kan ha en betydning, fordi sykdommen nærmest utelukkende ses hos kvinner etter puberteten. Hos noen starter plagene i forbindelse med eller etter et svangerskap, ved bruk av hormonstyrt prevensjon, eller andre hormonforstyrrelser tilknyttet annen sykdom eller stress.

Symptomer og tegn

Sykdommen starter langsomt og nærmest umerkelig med at man gradvis blir fyldigere i legger og lår. Mange med lipødem opplever at fettvevet på de berørte områdene er sensitivt for berøring og at det lett oppstår blåmerker. Mange plages med smerter og ømhet av ulik grad, og i tillegg opplever mange tyngdefølelse og ubehag. Tilstanden kan også være kosmetisk svært sjenerende, og psykisk belastende. Det er likevel ulikt hvordan folk opplever sin sykdom. Noen kjemper en daglig kamp for å komme seg gjennom dagen, mens andre opplever dager uten de store smertene. Det som er sikkert er at mange snakker om en svært redusert livskvalitet.

Diagnostisering

Lipødem diagnostiseres i all hovedsak ved en klinisk undersøkelse, dvs. en grundig gjennomgang av sykehistorien, utspørring av pasienten om symptomene og symptomutvikling og inspeksjon av hele kroppen. Det er behov for kartlegging av smerte, fedmekomponenten og ideelt sett også pasientens mentale helse. Det er sjelden nødvendig/hensiktsmessig med billeddiagnostiske undersøkelsesmetoder.

Dessverre er behandlings- og diagnostiseringstilbudet i det offentlige dårlig, og det praktiseres ulikt i de ulike helseregionene. Det er få leger som føler seg kompetente i å diagnostisere lipødem, og i mange tilfeller blir det forvekslet med fedme. Det krever empati, oppdatert kunnskap og en viss mengdetrening hos undersøkeren, og selv da kan det i mange tilfeller være vanskelig å stille en sikker diagnose. Fysioterapeuter med lymfødemkompetanse og erfaring er ofte de som først kjenner igjen et lipødem. På grunn av manglende kunnskap hos fastlegen, velger mange å oppsøke kirurger som jobber på private klinikker for å få bekreftet sine mistanker om lipødem.

Behandling

Spesialfysioterapeut Wilma van de Veen beskriver i sitt innlegg hos NLLF følgende behandlingsformer:

Bevegelsesterapi
Kompresjonsbehandling
Psykososial behandling
Vektkontroll
Fettsuging
Self management

Kort fortalt handler dette om at regelmessig fysisk aktivitet er svært viktig, siden det fører til bedret blodsirkulasjon og dermed mindre betennelsesreaksjon i fettvevet. Bruk av kompresjonstøy har vært, og er fremdeles, en mye brukt behandlingsform, siden det også har betennelsesdempende effekt i underhudsvevet. Bassengtrening er derfor en svært gunstig treningsform for de med lipødem, siden det å være i vann gir en naturlig kompresjon.

Lipødem er ikke en mental sykdom, men mentale problemer og smerteopplevelser har ofte en sammenheng. Ideelt sett burde de med lipødem screenes eller undersøkes også på mental helse, så man kan fange opp behov for spesifikk psykoterapi.

Mange med lipødem er i tillegg overvektige, og ofte er det fedmen som forverres, som igjen forverrer lipødemet. Vektkontroll og et sundt og riktig kosthold er derfor viktig (jeg vil i et eget innlegg skriver om kosthold).

Fettsuging blir betraktet som et mulig alternativ i behandling av pasienter med lipødem. Derimot er kunnskapen om langtidseffekten ved fettsuging utilstrekkelig her i Norge, og fettsuging er derfor ikke noe som blir gjort i offentlig regi. Mange velger derfor å oppsøke klinikker og kirurger som utfører den type fettsuging i privat regi, og får det enten dekket via forsikring eller velger å finansiere det selv.