Oppveksten
Det å være ung å ha en stor kropp som ikke ser ut som de fleste på din egen alder kan være tøft. Og tøft har det vært til tider for min del også.. I oppveksten og ungdomsårene var jeg stille og forsiktig av meg (og er vel i grunn det fremdeles), og det å ha en stor kropp, et dårlig selvbilde og lite selvtillit er en dårlig kombinasjon. Jeg har derimot vært ganske heldig tror jeg, for jeg ble aldri direkte mobbet eller plaget av de rundt meg, men jeg var ikke den som alle ønsket å leke eller være sammen med heller. Jeg hørte jo at de andre barna snakket om meg, og jeg så jo blikkene de sendte når de trodde jeg ikke fulgte med.. Men her tror jeg egenskapen min med å være stille og forsiktig kom meg til gode, for når kommentarene og blikkene ikke førte til noe reaksjon fra meg, så var det heller ikke noe gøy for de som prøvde seg. Jeg ble akseptert av de fleste, og hadde stort sett alltid noen å være med, så det har gått bra meg med til tross for utfordringene jeg har møtt. Heldigvis har jeg hatt ei god venninne som har fulgt meg gjennom hele skolegangen, og via henne ble jeg introdusert for det som skulle bli mitt fristed og mitt vendepunkt senere i livet.
Stall og hest
Min venninne og hennes mor gikk på ridekurs, og en dag spurte de om ikke jeg hadde lyst til å være med. Mine foreldre var ikke veldig gira på at jeg skulle få begynne på ridning, men etter litt overtalelse fikk jeg heldigvis lov til å bli med når venninnen min skulle på ridning. Det å kunne reise til stallen og å få drive med hest ble min redning og mitt fristed. Dette var noe jeg mestret og ble god til, og det båndet man knytter til enkelte hester er ubeskrivelig. Mer og mer fritid ble tilbragt i stallen, og årene gikk, og i 2010 kjøpte jeg meg min første hest kort tid etter at jeg fylte 18 år.
Islandshesten Arthur og jeg fikk mange fine år sammen, og vi koste oss sammen til tross for utfordringer som vi møtte på. Han var derimot en ganske alminnelig hest, som ikke utmerket seg på noen som helst måte, så han var ikke en hest jeg ville kunne gjøre det bra med i konkurranser eller som jeg kunne utvikle meg som rytter med. Jeg ønsket derfor å skaffe meg en hest som jeg kunne utvikle meg mer med, og i slutten av 2013 gikk jeg derfor til innkjøp av en ny hest med mer utviklingspotensialet i.
Vendepunktet
Noe jeg egentlig hadde vært fullstendig klar over i mange år, men som jeg ikke ønsket å erkjenne, var at jeg egentlig var for stor og tung til å drive på med hesterasen Islandshest. Det tok dessverre ikke mange månedene før problemene begynte å oppstå for meg og den nye hesten min Stigandi. Han fikk vondt i ryggen, og problemet var min vekt. Jeg var rett og slett for stor og tung for min egen hest. Dette ble mitt vendepunkt, og etter alt for mange år som overvektig fikk jeg endelig det dyttet og den motivasjonene jeg trengte for å ta tak i min egen helse.
For å kunne drive på med det jeg elsket og for å kunne ri på min egen hest, bestemte jeg meg derfor for å gjøre noe med vekta mi. I april/mai 2014 start jeg på min første vektnedgangsreise, og innen året var omme klarte jeg å gå ned 40 kg i vekt! Dette førte til at jeg kunne fortsette å drive på med det jeg elsket og jeg kunne fortsette å ri min egen hest uten at jeg gjorde han vondt ❤
Lykken var dessverre kortvarig, for Stigandi pådro seg en skade den vinteren som han aldri ble helt bra av. Og etter en sommer med hvile og ro, fikk han i september 2015 slippe et liv med smerter og vondt. Det ble aldri noen ny hest etter dette tapet, men et lite år senere fikk min samboer og jeg vår første datter 
Evig takknemlig
Men jeg er evig takknemlig for den tryggheten og tilhørigheten jeg har fått av å drive med hest og av å få være en del av det miljøet jeg har vært en del av. Jeg tør ikke tenke på hvordan det kunne gått for meg, og hvor jeg hadde vært den dag i dag om jeg ikke hadde fått muligheten til å drive med hest… Og ikke minst er jeg takknemlig for at Stigandi ga meg den motivasjonen og dyttet jeg trengte den gangen for å ta tak i min egen helse og vekt. Dette viste meg at jeg kan klare det jeg vil klare bare jeg går inn for det!
